Selvgode nordmenn og EU

Da jeg leste kommentaren til Stig Inge Jøgensen Narsissistens dilemma i ukens utgave av Morgenbladet, fikk jeg en utrolig ekkel smak i munnen. Han tegner et deprimerende bilde av den rike, selvgode nordmannen, og den ekle smaken i munnen min skrev seg fra det faktum at jeg føler at det er et ganske korrekt bilde, dog noe satt på spissen.

Jørgensen trekker linken til debatten om norsk EU-medlemskap, og den siste meningsmålingen om spørsmålet, der kun 1/3 av de spurte sa ja til medlemskap, og jeg ble sittende å tenke litt på det ”o store EU-spørsmålet”. Jeg har diskutert både EU og EU-medlemskap mange ganger, og har tidligere nok vært mer mot enn for. Jeg merker at dette er i ferd med å endre seg. Å komme litt vekk fra Norge og få muligheten til å betrakte vårt rike velferdssamfunn litt på avstand, gjør at jeg har blitt ytterligere klar over hvor privilegerte vi nordmenn er. Når jeg forteller tyskere og franskmenn om de norske velferdsordningene, tror de meg knapt, eller de tror at de ikke skjønner hva jeg sier pga språkproblemer.

Jeg synes det blir stadig vanskeligere å argumentere for at Norge ikke skal være med i EU. Jeg sier ikke at alt er perfekt i EU, og det kan hende at for hver enkelt nordmann vil vi kunne holde et høyere velferdsnivå dersom vi ikke melder oss inn, men samtidig er EU den internasjonale organisasjonen som i størst grad har bidratt til utvikling i Europa etter krigen. Jeg føler at det helgenbildet mange nei-folk forsøker å beskrive av Norge som et land utenfor unionen er feil. Som et lite uavhengig rikt land, er vi ikke noe annet enn nettopp det; selvgode og uavhengige fordi vi er rike og har råd til det. Og uten å være noen ekspert på utenrikspolitikk, føler jeg likevel at Norge ikke akkurat framstår som et revolusjonerende alternativ i all sin alenegang, men i stedet for å knytte oss til EU, knytter vi oss til USA...

Jeg er gjerne med på diskutere norsk EU-medlemskap, jeg er svært åpen for at det finnes gode argumenter for ikke å bli med, men jeg kjøper ikke lenger argumentet om at det er best for de fattige i verden dersom Norge står utenfor.