Et angrep på streikeretten

Sarkozy har innført reformer i det franske undervisningssystemet. Det har skjedd fort, og uten at lærerne har hatt mulighet til å omstille seg. Allerede fra høsten skal de nye læreplanene taes i bruk. Årsaken er at alt for mange franske barne avslutter grunnskolen uten å ha grunnleggende kunnskaper i lesing, skriving og regning. Som i et annet land jeg kjenner godt, er løsningen altså å innføre en reform. Det ironiske er at samtidig kuttes det i bevilgningene til skolesystemet, og antallet lærerstillinger blir redusert. Resultat: Misfornøyde lærere.

Forrige uke var det en enorm streik, der funksjonærer fra alle deler av statsforvaltningen deltok, og særlig hadde fagforeningene mobilisert. Streikende lærere skaper stor misnøye, siden foreldre må finne en løsning for barna mens de selv er på jobb. Noen tar seg en fridag, men for mange, særlig de som er dårligst stilt i utgangspunktet, er ikke dette en løsning. Heller ikke alle har besteforeldre som kan trå til.

Streikedagen holdt Sarkozy en radiotale. Han nevnte i forbifarten at man hadde problemer i skolen, men kom fort til det han mente var det største problemet. Hvordan løse problemet med barnepass mens lærerne streiker. Han annonserte en ny lov om minstetjeneste: Lærerne må gi 48 timers varsel før de går ut i streik, og kommunen har ansvar for å organisere et mottak av barna. Spørsmålet blir da: Er dette et angrep på streikeretten?

Jeg vil si ja, helt klart. Streik er et sterkt og viktig våpen for arbeiderne, nettopp fordi konsekvensene av en streik er store, og fordi motparten i forhandlingene ønsker å unngå det. Det er uheldig at det er de som allerede har det vanskligst som har størst problemer i denne sammenhengen, men samtidig, er det ofte de samme  som har mest å tape dersom streikeretten faktisk blir uthulet. Og i dagens samfunn, der økonomi og bunnlunje er det eneste som teller for mange bedrifter, må arbeidstakerne beholde de forhandlingskortene de har. Trussel om streik, og streik inkludert.