Insentiver og beslutninger

Hvordan kan man forklare lønn og forfremmelser innen en bedrift, ved hjelp av insentivteori og asymmetrisk informasjon? Grei ut. Oppgaven skal være på 4000-8000 ord.

Problem 1: Jeg er usikker på om jeg har nok insentiver til å sette meg ned å bruke tid på å formulere en  fornuftig tekst om dette. Jeg er ikke overbevist om at kontrakten oppfyller min reservasjonsnytte.

Problem 2: Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal gå fra en kladdebok full av uoversiktelige notater, til en velformulert tekst. Dette er nok egentlig et underproblem av problem 1, fordi dersom jeg hadde skjønt dette, hadde jeg nok hatt en lavere privat kostnad knyttet til det å skrive oppgaven, og det hadde vært lettere å akseptere kontrakten.

Problem 3: Selv om jeg kommer fram til at reservasjonsnytten min er dekket, og at jeg kan klare å skrive en tekst, er jeg usikker på om min marginale nytte av å jobbe med denne oppgaven, er høyre enn min marginale nytte av å gjøre andre ting. Jeg risikerer altså å begi meg ut på et prosjekt som ikke nødvendigvis vil være effektivt.

Problem 3b: Hvordan finner jeg egentlig ut hva som er min marginale nytte av dette. Hva skal jeg derivere? Frustrasjonsnivået mitt som en funksjon av energi brukt på denne oppgaven? Hva om funksjonen ikke er deriverbar? Jeg mistenker at den er diskret og at det finnes en terskelverdi her et sted. Dersom jeg bruker mer enn en viss mengde energi og tid, vil frustrasjonen bli større dersom jeg ikke fullfører enn dersom jeg dropper det med en gang.

Problem 3c: Hva med min marginale nytte av å gjøre andre ting? Hvordan definerer jeg egentlig denne funksjonen? Hva er forklaringsvariabler, og hvordan kan jeg være sikker på at alle er eksogene? Sannsynligvis er de jo ikke det. Hvordan var det de derre instrumentvariablene egentlig fungerte igjen. Sukk. 

Så mye sitter jeg altså igjen med etter å ha studert ulike aktørers optimale tilpasning. Jeg er ikke en gang i stand til å finne ut av hva som er den optimale beslutningen i forhold til om jeg skal eller ikke skal skrive denne oppgaven.

Forslag til løsning: Slutte å bruke energi på å syte, begynne å jobb, og se hvor langt den strategien tar meg.

Internett til alle barn

Jeg leste en artikkel om XO-pcene og "One Laptop per Child"- prosjektet i Dagbladet i dag. XO er en liten, billig, grønn datamaskin  med skjermer som virker i sterktsollys, som ikke er avhengig av elektrisk strøm, men som kan sveives i gang eller kobles til et solcellepanel. Maskinen bruker gratis programvare som Linux og nettleseren opera, og har en innebygget trådløs ruter. Jeg har hørt snakk om dette prosjektet, og synes det høres ut som et veldig bra opplegg. 

Det stilles spørsmål ved om det er en riktig prioritering å sørge for maskiner og Internett til alle barn, når det er så mange andre problemer som bør løses. Med tanke på at man hele tiden snakker om utdanning som nøkkelen til veien ut av fattigdom, og  når man vet hvor enorme mengder informasjon som er tilgjengelig via nettet, synes jeg det er en kjempeidé. Jeg tror absolutt at dette kan bidra til utvikling og bedre demokratiske systemer rundt omkring i verden.

Femmes de l'ombre (Female Agents)

For noen dager siden så jeg denne filmen, en litt alternativ actionfilm fra 2. verdenskrig. Den forteller historien om hvordan fire franske kvinner ble rekruttert til et oppdrag i Frankrike i dagen før de alliertes invasjon av Normandie. Målet var å hindre at tyskerne kom på sporet av planene. Kvinnene ble ikke fremstilt som overmenneskelige helter, snarere som mennesker med alle vår feil og mangler, følelser, stolthet og redsel. Jeg forsøkte å finne ut om den kommer til Norge, men ser ikke ut som om det er planlagt å sette den opp. Synd, for den var bra.

Kvinnedagen 2008

Gratulerer med vel overstått kvinnedag, den 99. i rekken.

Den første kvinnedagen ble arrangert av det amerikanske sosialistpartiet. De markerte streiken i 1908 der kvinnelige fabrikkarbeidere i New York kjempet for bedre arbeidsforhold. Senere spredde dette seg til andre land, og ble en internasjonal markering. I Norge ble den første gang markert av Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet i 1915. (Kilde: FN og Wikipedia)

På NRKs Ukeslutt i går gratulerte Eli Hagen sine medsøstre med dagen. Hun snakket i omlag 20 sekunder, og klarte i løpet av den korte tiden å irritere meg (nok til at jeg i dag blogger om det). Her er hva hun sa:

Hei, mitt navn er Eli Engum Hagen. Vil bare gratulere alle kvinner med dagen i dag den 8. mars. Men da kvinnedagen ble innstiftet for 100 år siden for at kvinner skulle få stemmerett, da hadde dagen noe for seg. Men i dag synes jeg at det har gått for langt. Når kvinner blir kvotert inn foran menn fordi de er kvinner og ikke fordi de er kvalifisert for det, da er det gått for lang. Men likevel, ha en strålende dag.

Ukeslutt 08.03.2008

For det første: Kvinnedagen er en internasjonal markering. Selv om kvinner i Norge er svært privilegerte sammenliknet med kvinner andre steder i verden, betyr ikke det at vi skal slutte å markere kvinnedagen og at den ikke lenger har noe for seg. Dagen bidrar til å sette kvinnesaken på dagsorden, og skal man klare å gjøre noe med situasjonen til kvinner rundt om i verden, er første bud at vi ikke glemmer og ikke aksepterer. Eli Hagen derimot, hevder i samsvar med all den navlebeskuende politikken til FrP, at fordi kvinner i Norge har det bra, så har ikke dagen lenger noe for seg.

For det andre: Ja, i Norge har vi kommet langt i retning likestilling, særlig på papiret. Og som ung kvinne i dag, er jeg takknemlig for den kampen kvinner før meg har ført. Men vi er ikke i mål. Fremdeles er vi langt unna likelønn i Norge, og det er mange arenaer der kvinner og menn er representert og blir behandlet ulikt. Hvis vi slutter å sette fokus på disse sakene, lener oss tilbake og sier at slaget er vunnet, kommer vi i hvert fall ingen vei.

Om kvotering: Jeg har ikke tenkt å skrive et flammende innlegg om kvotering nå, men vil understreke at jeg ikke deler synet til Eli Hagen. Jeg mener tvert i mot at kvotering er et viktig virkemiddel for å endre strukturer i samfunnet. Påstanden om at kvinner blir kvotert inn fordi de er kvinner og ikke fordi de er kvalifisert, er dessuten gal. Man kvoterer ikke inn ukvalifiserte kvinner.

Fødselspermisjon og fruktbarhet : Norge vs. Frankrike

Etter at likelønnskommisjonen la fram sin innstilling, har jeg inntrykk av at det har vært mye debatt om permisjonsordningen og for eller mot tredeling av permisjonen hjemme i Norge. Innstillingen er lastet ned, og skal selvfølgelig leses. Jeg er spent på å se hva slags andre konkrete tiltak de har foreslått, foreløpig har jeg kun fått med meg dette om permisjonen.

Uansett, jeg bestemte meg for å undersøke hvordan permisjonsordningene er her i Frankrike. Jeg mistenkte at det var ganske mye dårligere enn i Norge, men ble overrasket over hvor mye dårligere det faktisk var.

I Norge er fødselspermisjonen 44 uker med 100 prosent lønn (opp til et tak på 6 G eller noe sånt) eller 54 uker med 80 prosent lønn. Tre uker før fødselen og seks uker etterpå er forbeholdt mor, og seks uker er forbeholdt far. I tillegg, hvis jeg forsto informasjonen på NAV.no korrekt, finnes det mye fleksibilitet i systemet, som gjør at fødselspermisjonen kan bli spredd utover.

I Frankrike har mor krav på seks uker før, og ti uker etter fødselen, i tillegg har far mulighet til å ta ut 14 dager i løpet av de første fire månedene etter fødselen.

Totalt har altså en fransk familie rett på 18 ukers permisjon, hvorav kun 12 er etter fødselen, mens en norsk familie har krav på 44 uker. Franske barn sendes dermed i barnehagen fra de er tre måneder gamle, og mor må ut i jobb. Det er en ganske annen virkelighet enn i Norge.

I utgangspunktet ville jeg ha antatt at dette bidro til lavere fruktbarhet og høyere gjennomsnittsalder på mor i Frankrike enn i Norge. Imidlertid er det ikke det jeg finner når jeg forsøker å finne tall hos Statistisk sentralbyrå og Institut national d'études démographiques.

Det jeg finner er følgende: I 2006 var gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende i Norge 28,1 år i følge SSB, og i 2006 hadde vi fruktbarhetstallet 1,9. Jeg har ikke funnet gjennomsnittsalder for førstegangsfødende i Frankrike, men i 2005 var gjennomsnittsalderen for fødende 29,7. Tilsvarende tall for Norge var 30,2, og altså høyere enn i Frankrike. Jeg har laget en graf som viser hvordan gjennomsnittsalderen på mor har endret seg i perioden 1999 til 2005, og en som viser hvordan fruktbarhetstallet i Norge og frankrike har endret seg i perioden 1974 til 2005. Disse tallene overrasket meg, jeg skulle gjerne likt å vite hva som kan være forklaringen.