Hvorfor får Venstre så mange nye medlemmer etter valgnederlaget?

Dagsavisen kan rapportere om en enorm medlemsøkning i Venstre etter valgnederlaget på mandag. 835 nye medlemmer er en økning på over 10 prosent.

Både nestleder Trine Skei Grande og fylkeslagsleder i Sogn og Fjordane, Torbjørn Kolås, er svært glade og entusiastiske. En av forklaringene sies å være sympati med Lars Sponheim som ikke kom inn på tinget.

Personlig er jeg fristet til å tro at forklaringen snarere er Sponheims avgang. Det er ikke gitt at alle urbane og liberale venstrefolk har følt at bonden fra Hordaland har vært personen som best representerer dem. Det kan jo tenkes at nå som han har meldt sin avgang som partileder, er det flere som ønsker å melde seg inn i partiet.

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er tilfelle, men all den tid vi kun har observert korrelasjonen Sponheim trekker seg, medlemmer strømmer til venstre, så er det umulig å si om årsaken er sympati eller lettelse. Korrelasjon er nemlig ikke kausalitet.

Går vinninga opp i spinninga?

I Dagsavisen 7. august kunne vi lese om hvordan Svineinfluensaepidemien håndteres svært ulikt i Norge og våre naboland. Her hjemme krisemaksimeres det på høyt nivå. Både på arbeidsplasser, læresteder og barnehager informeres vi om hvordan vi skal hoste, hvordan vi skal vaske hender etc. Enkelte apotek er nærmest tomme for antibac, og vi får ikke lenger lov til å gi hverandre en klem når vi treffes. Helst ikke håndhilse heller. Selv føler jeg meg litt syk hver gang jeg setter meg ned på Blindern etter å ha passert kanskje 10 oppslag som lister opp symptomer for influensa og gir deg beskjed om å gå hjem dersom du har noen av disse. Dette gir seg imidlertid i det jeg kommer meg ut av bygningen.

I tidligere nevnte artikkel uttaler professor i helseøkonomi Ivar Sønbø Kristiansen følgende: "Jo rikere landene er, desto mer rasjonelt er det å bruke mye penger på forebyggende helsetiltak. Sånn sett kan det virke riktig at Norge bruker mer penger på svineinfluensaen enn nabolandene."

Det går ikke klart frem hvorfor Kristiansen trekker denne konklusjonen, men standard økonomisk teori tilsier den marginale nytten av en ekstra krone brukt på forebygging er like stor som den marginale nytten av å bruke denne kronen på noe annet, og heller tillate at en ekstra person blir syk. I et midre rikt land kan denne kronen fort kaste mer av seg dersom man bruker den på noe annet enn sykdomsforebygging, og man forebygger følgelig mindre. (Det bør vel også inkluderes i annalysen at vi befinner oss i innspurten av en valgkamp, og at regjeringen antakelig ville tapt stort dersom den ikke viste at den ville forhindre denne dødelige influensaepidemien, koste hva det koste ville. Det kan derfor fra myndighetenes side være rasjonelt å bruke mer penger på forebygging enn hva som er rasjonelt rent økonomisk.)

Det interessante, slik jeg ser det er dagens oppslag i Aftenposten, hvor de kan fortelle at 9 av 10 svineinfluensaprøver er negative. Når de aller fleste får stillet diagnosen pr. telefon uten at prøve blir tatt, og vi alle har fått beskjed om å holde oss hjemme i 7 dager dersom vi mistenker at vi har fått svineinfluensa, antyder dette at vi får her får et unødvendig høyt sykefravær. Tenk på alle de som nå først blir gående hjemme i syv dager med vanlig forkjølelse, for deretter å ta ut 7 nye dager når den virkelige influensaen setter inn. Jeg skulle likt å se tall for hvor store disse ekstrakostnadene som følge av hysteriet blir.