Radioakademi

P2-akademiet er et kvalitetsprogram på P2, som forøvrig har mange kvalitetsprogrammer. I går hørte jeg en podcast om manipulatorens edderkoppnett, og for et par uker siden stilte de spørsmålet om mann er en sykdom. Fan.

Hurra for Operaen!

Hurra for ny opera! Endelig er Operaen ferdig, og fra utsiden ser den ut som et praktbygg. Jeg er veldig glad for at Norge endelig har fått et skikkelig opera- og balletthus, og jeg håper det kommer til å være gode rabattordninger for studenter, slik at jeg kan få anledning til å oppleve mer enn bare den fine bygningen. 

Det har vært veldig mye harselering over at det brukes så mye penger på "en nisjeinteresse som opera", men jeg synes oppslutningen rundt åpningen viser at nettopp det å satse stort på kulturlivet, bidrar til å skape interesse blandt folk. Det er ikke alt i økonomien som er etterspørselsbestemt, noen ganger trenger man informasjon om tilbudet, før man kan begynne å etterspørre et gode, og jeg tror at når tilbudet nå finnes i form av en ny og flott opera, vil etterspørselen komme av seg selv. Bare se hvor mange mensker som samlet seg for å se på fyrverkeriet. Man sto jo stedvis som sild i tønne for å få det med seg.

Dessverre er ikke operaen det første man ser når man kommer ut på Jernbanetorget fra Oslo S eller t-banen. Oslo sentrum ser ut som en byggeplass. Området rundt Jernbanetorget og Oslo S er mer eller mindre uframkommelig, det bygges og graves overalt. Når man kommer til Oslo for første gang, er det ikke et veldig positivt førsteinntrykk. Det er sikkert nødvendig, og det blir forhåpentligvis fint en gang, men jeg tror jeg hadde foretrukket å hente mine gjester på Gardermoen, framfor å la deres første møte med hovedstaden være byggeplassen på Oslo S. Til tross for den fine operaen. 

Tingakkumulasjon

For åtte og en halv måned siden flyttet jeg til Frankrike. Jeg hadde med meg en koffert, en liten sekk og og en liten veske. Vesken var veldig liten, bare plass til lommebok og sånn. Uansett, nå skal jeg hjem en tur, og tenkte jeg skulle ta med meg en del ting som jeg kunne legge igjen hjemme. Til min overraskelse har jeg klart å fylle opp kofferten min allerede, kun med ting jeg ikke lenger trenger. Og det er før jeg har begynt å pakke ned klærne mine og gi bort alle kjøkkentingene mine. Synes det er fasinerende hvordan jeg har klart å skaffe meg så mye, særlig siden jeg har prøvd å være bevisst på ikke å kjøpe for mye ting her nede... Føler litt at eiendelene mine har formert seg på egenhånd.

Å glede seg til noe man ikke kan fordra

Vasking av klær har aldri vært min favorittaktivitet, snarere tvert i mot. Ironisk nok er det likevel få ting jeg gleder meg så mye til, som å komme hjem å vaske klær hos meg selv. Slippe å pakke en enorm sekk med alt som finnes av skittentøy, traske bort på myntvaskeriet, vaske klær, vente, tørke klær, vente enda mer osv. Særlig irriterende når det er nesten 20 varmegrader, og man har mer lyst til å henge i en park. I tillegg kommer all potensiell irritasjon når jeg har glemt vaskemidler, cash, håndklet som jeg også burde vaske, osv. Konklusjon: Jeg gleder meg vil til å vakse klær når jeg kommer hjem.

Hvem truer hvem egentlig?

"Spett truer dyrepark" kunne man lese på nyhetssidene til NRK. Nærmere kikk på artikkelen viste at det dreide seg om dyreparken i Kristiansand som ønsket å utvide og bygge overnattingsplasser i leveområdet til hakkespettarten hvitryggspett, en art som i følge wikipedia er oppført som nær truet på rødlisten og som er i tilbakegang på Østlandet. Heldigvis har fylkesmannen i Vest-Agder protestert.

Jeg synes det er en interessant journalistisk vinkling å påsta at det er hakkespetten som truer dyreparken, og ikke omvendt. Men det er kanskje hva man kan vente seg når saken er sakset fra en nettavis som NA24...